Siste sommerdag

Ute ser jeg sola skinne; men den varmer ikke som den hete sommersola lenger. Dermed blir terskelen for bevege seg ut mye hyere enn for noen f uker siden. h hst, du kommer s fort. Og hverdagsvanene tar s lang tid vende seg til igjen..

Som i dag for eksempel, skulle jeg vre kjempeproduktiv. Men den sndagen ei; jeg har bare ligget p baderomsgulvet og syntes synd p ukrainere og de harmlse syrerne og muslimene som rammes av IS. FUCK IS. Men ikke nok med at IS er noen idioter: jeg tenker at jeg forstr dem. P en mte, da. Det er jo ikke deres feil at de vokser opp i fattigdom, med sine vrangforestillinger om en gud, uten hp eller kjrlighet. Hadde jeg vrt en Sjia-muslim vil jeg ikke pst jeg ville ha handlet noe annerledes. De vil jo bare ta del i et fellesskap. S til syvende og sist er det VR, den vestlige verden sin feil. Det er vi som demper utviklinga til den 3.verdenen, som ikke informerer om en dritt, som kviholder p det vi har og lever i vr boble, og grter over stjlet mobil fra en fattig person.

Nei, noen dager (spesielt sndager) fles verden bare altfor urettfferdig til gjre noe annet enn fle seg jvlig. Og det er greit. Noen sndager er greie. Andre m jeg faktisk ta i litt. Annenhver sndag fr duge.

Selv om sommeren er tiden for minimalt av bekymringer og bare spontanitet og munterhet, er jeg faktisk stor fan av hstens kvaliteter: Hstmusikk, filosoferende turer p kveldstid, ekstra lange dusjer, ekstra dype samtaler med venner, lag p lag med plagg, hstfarger s det suser og ellers nada drlig samvittighet nr man slver litt ekstra i senga<3








Massemasse kvalitetstid med den eneste jeg faktisk trenger her i verda<3

Introverten

"Dont think of introversion as something that needs to be cured. Spend your free time the way you like, not the way you think youre supposed to."Susan Cain

Det skal ikke mer enn noen travle helger og hektiske hverdager til fr jeg kjenner behovet for alenetid melde seg. Det behovet inntraff denne helgen. Jeg har vrt utkjrt bde psykisk og fysisk. I ny stilling med masse ansvar p jobb merker jeg at det stilles ekstreme krav til en helt vanlig 17-ring. Jeg har hele tiden vrt innstilt p at jeg skal takle presset som flger med det skulle g foran som et godt eksempel, ha svaret p alt og alltid pta meg ansvar for det som gr galt. Jeg tenker fortsatt positive tanker rundt det, men jeg har virkelig ftt kjenne p kroppen hvor store utfordringer jeg egentlig mter. For meg har det tffeste vrt det skulle delegere arbeid, kontrollere situasjoner og lse konflikter med folk som er gamle nok til vre foreldrene mine. Det er bare s?. rart. Rart fordi jeg forestiller meg at jeg har en slags kvote. Nr jeg hele tiden m vre tilgjengelig p alle kanter p jobb, fler jeg at jeg m sette av tilsvarende tid til bare vre meg selv, helt alene.

S denne helgen sa det virkelig stopp allerede p fredag. Jeg sov i fire timer etter skolen, og ville bare vre for meg selv (ikke ulikt andre fredager). S kom lrdag. Jeg merket at jeg fortsatt ikke hadde ftt tilfredsstilt introverten i meg, og valgte tilbringe enda en kveld alene. "Det gr nok over innen i morgen", tenkte jeg. S kom sndag (n), og det kun nyte mitt eget selskap trigger fremdeles. Og for frste gang i mitt liv har jeg vrt alene en hel helg uten fle skam. Ikke en eneste gang har jeg flt skam. Det har nok noe gjre med at denne higen etter vre alene (og faktisk kose seg) har ftt oppmerksomhet i media ogs i Norge. Jeg nlte litt fr jeg p lrdag takket nei til en slags festinvitasjon. Jeg tok meg selv i lete etter unnskyldninger, men kom fort p at det var Tuva som var mottakeren av meldingen. Og er det noen som aksepterer et enkelt "jeg har ikke lyst", s er det Tuva.

Men i morgen derimot, da er jeg klar for mte verden igjen. Med resten av psken fullbooket med avtaler som innebrer mange kule, og noen kjipe folk, er jeg glad jeg har ladet alenetidskvota mi denne helgen. Forhpentligvis holder jeg meg stabil gjennom uka uten mte veggen til helgen. Det m tas med i betraktningen at de to avtalene jeg har i morgen ikke tapper meg, da jeg frst skal p skogstur med (verdens beste) Tuva, og deretter vre med en person som er veldig spesiell for meg. Det skal bli godt se noen ansikter igjen. Jeg er ikke helt gal og menneskehatende til enhver tid. Jeg er bare introvert.

- Monica

Den jvla balansen

Skolen akkurat n gjr meg irriterende sliten. Bare tanken p sette meg ned og gjre en innlevering, tapper meg for energi. I dette yeblikket skulle jeg vrt p skolen. Jeg eier tonnevis av drlig samvittighet, og en dose irritasjon blandet med selvforhakt. P toppen av alt fler jeg meg lykkelig og noks forventningsfull til alle eventer som kommer, og tenker ikke stort over hva jeg faktisk utsetter mine karakterer for. Hvor merkelig og lite ansvarsfullt er ikke det?

vre lite skolemotivert p denne delen av rstiden er ikke ukjent, verken for meg eller de fleste andre ungdommer. Det som er nytt for meg dette ret, er at jeg, i stedet for slite meg gjennom innleveringer og lekser til jeg ligger p badegulvet og grter av frustrasjon og flelse av endelse mange krav, bare utsetter eller unngr problemet. Det er ikke likt meg, med andre ord.

Hva har jeg gjort? Hvorfor tar jeg ikke karakterene mine serist? Hvorfor er jeg glad selv om karakterene mine ikke defineres som "fem i snitt"?



P en mte tror jeg at jeg har klart komme meg ut av flink-pike-syndromet. Det er faktisk litt skremmende: Fr, da jeg hadde en innleveringsfrist jeg ikke ante hvordan jeg kunne klare rekke, hadde jeg rett og slett en indre kraft (flik-pike-syndromet) som sa at jeg kom til gjre denne oppgaven med glans, for jeg hadde ikke annet valg. N som jeg ikke fler s sterkt p denne "kraften" lenger, er ikke en frist like oppsiktsvekkende, og jeg tar meg selv i tenke litt "shit au, jeg tar det som det kommer."



Den andre grunnen til min drlige motivasjon, m nok vre kyssesyken/vinter/pollen/lite trening. En god blanding, der kyssesyken virkelig topper dritthendelsen fra vinter: Jeg gikk glipp av over to uker med undervisning p skolen, og siden jeg var umotivert fra fr av, ble det ikke akkurat noe lettere ta igjen det tapte da jeg ble frisk igjen. I tillegg husker jeg godt hvor mye jeg heller ville ta igjen det tapte med venner, med kose meg med god mat, med dra til Oslo, feste, trene, spille gitar, bare LEVE, etter ha vrt syk og ikke eksistert i to-tre uker. Jeg nedprioriterte lekser og dagdrmte p skolen. Var s vant med ha fravr at n dag til ikke var s farlig.

Likevel da, misforst meg rett, jeg har faktisk ganske drlig samvittighet for det jeg driver med, s min indre kraft er ikke helt borte enda, eller superegoet mitt, som Freud snakker om. Jeg sitter faktisk her og skriver om min manglende evne til gjre noe produktivt i sammenheng med skole.

Ellers er livet helt topp. Jeg er lykkelig om dagen. Har endelig ftt lappen, noe som har vrt etterlengtet siden frste kjretime med kjrelrer i november. Denne helga, hvor jeg egentlig burde jobba hardt og lenge med matte, har jeg kjrt rundt, vrt stolt, vrt bekymringsls og ftt en helt ny oppfatning av ordet "selvstendig".

Jeg fler med andre ord at livet mitt i dette yeblikket er lite balansert, men at det positive (alt unntatt skole) veier mer enn det negative (skole). Jeg m virkelig prve prioritere skolen mer igjen, for jeg vil ikke miste alt jeg har jobbet for opp igjennom rene.

Jeg er ikke sikker p hvor disse tankene kommer fra, eller hva mlet med innlegget er, men jeg ble i hvert fall ganske motivert til sette meg ned med sosiologioppgaven, samt vre klar til ta konsekvenser for dagens utskeiing av skole. S da er jeg fornyd.

- Tuva

Januar 2014: ingsumoppmer

Joda, det er kun 28.januar og hele TRE dager til februar, men n er ikke jeg Fotballfrue og klarer gjre revolusjonerende, skriveverdige ting p s kort tid - s jeg bare oppsummerer januar n som jeg har altfor mye gjre, men altfor mange tanker i hodet.

Januar startet jo med feiring sklart.

En god beskrivelse av hva vi alle tenkte 1.januar, men var for redd for si<3

Jeg var i oslo med Monica, og kjpte min nye kjreste, han gamle er det jo slutt med:

Takk for at du overbeviste meg, moni<3

S begynte hverdagen igjen. Jobbing:

Skole:

Men det har jo skjedd en del happenings da. Mormor ble ferdig med strikkagenseren min!

Jeg fikk verdens drligste service p Lille persille, og klaga, og fikk gavekort. Masse penger!!

DET VAR IKKE SNN DEN S UT, DEN VAFFELEN SOMJEG FIKK! sa jeg ikke

Det har vrt noen fiestaer, noen mer vellykket enn andre. (tulla, alle var facka. og jvlig dyre.)



College-fiestaen, der jeg endte opp med g som nerd.

Min fiesta, som jeg forhpentligvis har glemt snart..

MEN. En sinnsykt morsom hendelse, er at vi har bestilt turen til Kreta, wooohooo!

Nok en ting er at bloggerne har starta, jeg sier bare: LOOOOL :P


Ellers da, hva har jeg egentlig gjort?

P Oslo var jeg med kusine for st p skyter:




Jeg har deppa over Ulrikke Lund, mitt store forbilde, som n har tatt silikon.


Se hvor perfekt hun var fra fr av <3

Jeg har lengtet tilbake til Boa Vista, og overredigert en haug av bilder:



Jeg har blitt besatt av hunder....




S har jeg sklart tatt tusenvis av fine selfies som gjr at jeg fler meg mislykket:

Blir ikke akkurat s glad av ta masse bilder av megselv, s jeg gjorde meg om til en solstrle:



Alt i alt, en vanlig skolemned, uten noe klart "yey" or "ney" som Fotballfrue ville ha sagt.

- Tuva

Advarsel! Jeg har eksponeringsbehov jeg ogs!

Hei alle fantastisk fine lesere i hele verdens univers<3

...

N sitter jeg i sofaen, som jeg vanligvis gjr nr jeg er hjemme, og skriver et innlegg mens jeg later som at vi har mange lesere,og tenker p litt av hvert. Mange av tankene er slike alle tenker p:

"Hva skal jeg gjre med livet mitt?"

"Hva vil jeg med dette innlegget?"

"Hvordan blir skoledagen i morgen?"

"Ser jeg stygg ut med lue?"

Det er det sistnevnte sprsmlet jeg bruker mest tid p filosofere rundt n, for jeg har kanskje eventuelt funnet ut at det finnes en liten sjanse for at jeg vurderer om jeg vil prve bruke lue p skolen i morgen.

Men jeg vet at jeg ikke akkurat kler alt her i verden, og jeg fler at lue er en av mine mange "for-stygg-for"-problemer. Men s er det jo kaldt ute, og jeg kler joikke rde rer eller flisete hr heller.

Men, se bortifra disse overfladiske "jeg er for stygg"-problemene: La oss ta opp et annet viktig sprsml: Er det greit vise merket p lua (om det ikke er Acne da selvflgelig)??

Denne lua jeg kanskje har vurdert bruke er fra vans, og har dettee middels store merket som antagelig skal vre foran p panna. Her er et annet bilde av meg med lua, sett rett forfra:



(Det er litt ubehagelig se rett inn i kamera nr jeg vet jeg tar bilde til bloggen, merker jeg..)

Uansett, n mangler det bare vise megselv uten dette merket (som jeg ikke aner er kult eller sinnsykt teit.)

Jeg ser litt skeptisk ut fordi jeg er skeptisk.

Det jeg prvde oppn ved dette innlegget var absolutt ingenting, jeg trengte bare eksponere megselv litt.

-Tuva.

NYE

feire new years eve var like kult som det er bruke kodeveksling i det norske sprk. Neida, nyttrsaften var kul, faktisk en av de bedre. Det er mer jeg kan si enn om kodeveksling som et virkemiddel. Planene var ikke klare fr i firetiden samme dag, og de neste i titiden. Det er ofte de spontane festene som blir best, men for en med vage tegn til OCD, var det litt krevende ikke ha kontroll. Grunnen til at jeg skriver om en enkelt hendelse, og ikke depressive sitater etterfulgt av overredigerte bilder som jeg pleier, er et av mine mange nyttrsforsett. Jeg har nemlig planer om vre mer aktiv p Tumo. Det er jo s hyggelig ha noe hndfast (bloggfast) se tilbake p. Anyfirework, jeg feiret med Tuva. Vi satt alene og spiste pinnekjtt hjemme hos henne. Det var bde godt og koselig.



Slengte p en festlig effekt for understreke stemningen. (Den var rd. Tuva hadde besk av en tante med sammen navn ;) ) NEIDA ^^

Tulla, vi satt (dessverre ) ikke hjemme. Vi var med venner og hadde det kult. Jeg dela tullinga allerede fr jeg begynte tulle,ved forklare om hvilke klokkeslett planene ble lagt i en av de frste setningene. Gidder ikke endre p det, for spken var ikke S morsom.

Bare se, vi har mange venner <3333

Snn, n kommer jeg til huske denne kvelden AKKURAT snn den var til evig tid!
- Monica

Del 2

I Juli starta sommeren for fullt. Frst hjemme alene-uke. Da fikk jeg en uforglemmelig vond hoste..

Deretter Haldentur med moni, som var superchill og stas, men dessverre dela hosten p natta. Dritthoste!



Gy p dagen, da, spesielt bten, heheh.

Videre dro jeg til Garda, som m vre et av verdens finere steder.



Og sykla ned fra et 1800-meters hyt fjell!

Husker ikke nyaktig, men det tok ikke lang tid fr jeg og moni var p vei til *wait for it* Slottsfjell. Tnsberg.







Men det beste bildet:



!!

S dro vi hjem p natta og kl 10 neste dag var jeg visst p hvaler igjen. En jentetur som inneholdt flere usedvanlig rare opplevelser enn ingrediensene til lavkarbobollene til Fotballfrue.





(P hvaler var jeg for det meste i slottsfjell-koma..)

S en del fine solnedganger fra bten langt utp vannet da. Det var utrolig.

August starta skolen.... Men det var noen fine sensommerdager!


Nok en oslotur med moni<3


Tjme med Hel.

Mer oslo.

September:

Konfirmasjoner til lillebror og Bror.

Guro 18 r. Fiesta.

S kom spanjolene til norge.



Vi ble fort mette av barnevakt 24/7, selv om det var gy se tilbake p i ettertid..

S fikk jeg jobb!! Hahah

Var litt redd i starten, s oppholdt meg en del p bakrommet og tok selfies.

Oktober: Startet med Oslotur med mon. Perf.



S dro vi Spania p utveksling. Litt mer behagelig enn at spanjolene var her. Slitsomt, men gy.




sex and the city - jentene ;)

S var det hjem og p metro awards neste dag. Fikk voksenarmbnd av sjefen, hehe.

Jeg fikk et slags sammenbrudd etter et par intense uker.



Men s kom jeg meg fort tilbake. Jeg jobba jo. S tok jeg spryter. Kjretimer. Rakk ikke trene. Var ganske sosial, fler jeg.

Monica sin bursdag kom ogs fort. Og det var November.

Vi s hunger games 2. Og dde litt over at 3ern blir to deler, som kommer frst om leenge.

Og hele november gikk fortere enn den noen gang har gjort for meg. Takk, lykkepiller* (*brun og blid. Neida.).

S. Desember. Jeg husker ikke sist jeg hadde sppass mye julestemning. Spesielt p jobb.

Det var mye skole n ogs.

S kom rets hydepunkt.

Santa monica beach, boa vista.





Ble forelska i denne fantastiske skapningen.

Nyttrsaften var nyttrsaften. Hjemme i kalde norge igjen.

Ja. Det var mer eller mindre ret mitt.

For ha med noen nyttrsforsetter:

- Reparere gitaren min.

- Redusere bruk av undvendig mat-penger!! Skrive ned det jeg bruker.

- Gjre andres hverdag bedre.

- Gjre det som gjr meg lykkelig.

- Tuva.

tilbakeblikk p 2013 - Del 1

Litt fordi det virker gy og litt fordi det er sunt se tilbake p sine egne erfaringer og opplevelser, skal jeg prve finne oppturer og nedturer fra ret som gikk.

Januar: Startet forventningsfullt egentlig. Vi hadde tidenes kuleste fototur til Oslo.



Etter turen dabba livsgnisten litt av, siden jeg fant ut at jeg hater kulde + skolestress + vinterblek hud + ikkeno sosialt liv.

Jeg flte alt var hplst, og gav s faen at jeg la ut dette p instagram:



S skrev jeg masse dritt under som skulle gjre narr av bloggere. Lol as!
Jeg fikk en del positiv respons da, men folk m tro jeg var litt gal. Og det stemmer jo forsvidt. Sletta bildet noen mneder senere.

Februar: Dro p akutt familieferie til Fuerteventura. Var veldig energigivende, og mye ble bedre etter denne turen.



Leste to fine bker mens jeg var der!

Mars: Jeg feira bursdag.

Fikk en grteverdig fin gave.



Og et tankevekkende kort:



Nr to personer som kjenner meg veldig godt forbinder et passende bursdagskort med motiv av to emoer, da m noe forandres. Drastisk. S jeg bestemte meg for bli mer glad.

Og det ble jeg, spesielt i psketider da jeg lrte meg st p pennyboard og var masse med storebror<3





April: Husker lite, tror det var mye skole, og pollen kom. Tenkte mye p morfar, tror jeg. Moni og jeg hadde en del kosekvelder sammen og dro p fototur, men vi tok drlige bilder (??) haha.



Mai: En veldig spesiell mned for meg.

Frst srging av morfar. S Marias bursdagsfeiring. Masse skole. 17 mai som ble snudd p hodet.



Gikk i sjokk. Var glad, men flte det var feil.

(Haha, husker du mon? 31. mai. Jeg tror vi koste oss denne dagen!)

Uansett fler jeg mai var lrerikt, for jeg klarte pne meg selv om jeg aller helst ville bare lse meg inn p rommet. Og jeg tok ting mindre serist.

Nok en Oslotur<33

Juni: Min frste bttur med lappen!


Stygg<3

Norwegian Wood:

Stod masse mer p Pennyboard, blant annet med moni:

Kom opp i muntlig eksamen..... Ble gal:

Men s feira jeg med vg-lista (drittkonsert med altfor mange mennesker...)

Neida, var gy!

S var jeg litt p huk (vret var upklagelig i juni!) og p hvaler med juni, snn for nevne det..



.. Og jeg kjpte mine frste Vans!

Ja, det var egentlig frste del av 2013

-Tuva

Voksengenerasjonen + sosiale medier = Fy. Faen.

Dette med sosiale medier er nytt for mange voksne, og jeg begynner merke et stort problem: Veldig mange av dem som ikke har vokst opp med iPhone siden 9-ende klasse, sliter med oppfre seg som respektable mennesker i diverse kommentarfelt p internett. (de driver ogs med andre ting, som "kvinneguiden.no" der for eksempel man kan diskutere hvordan mannen til en ukjent kvinne BURDE ha oppfrt seg i situasjonen hun beskrev som uakseptabel oppfrsel, og hvorfor det er riktig ikke ta intiativ til ordne opp ("ellers m jeg faktisk revurdere hele forholdet vrt", kunne kvinnen ha forklart, kanskje attptil med mange utropstegn snn for sikte til viktigheten av dette).

Jeg er helt sjokkert. Og flau.

Mten voksne, velutdannede folk velger eksponere seg selv p internett er helt merkelig, de tar over, det er ikke lenger aldersgruppen 13-20-ringer som skriver om trening, hverdag og fashion som regjerer blogg.no, men ogs andre voksne folk som lager sin egen hjemmeside for f utlp for disse 13-20-ringene, som om det er noe alvorlig galt med "generasjon-utakknemlig".

Men hvem sin feil er det at vr generasjon er utakknemlig?

LOL.

De voksne burde hatt obligatorisk kurs om sosiale medier, og hvodan de skal hjelpe ungdommen til se verden utenfor norges lille fotballfrue-boble.

-Tuva

Livet mitt er p reparasjon

Det er altfor lenge siden noe har skjedd her. Sist gang jeg oppdaterte var en lykkelig stund. N er det snart vinter, og jeg gjr feil jeg kun gjr denne tiden av ret. Jeg skal bli flinkere, men frst m jeg f lov til fucke opp litt til - s kan jeg lre og forst at det gjre egentlig menneskelige feil, som jeg i utgangspunktet klarer hate megselv for, ikke er verdens undergang nr det kommer til en slutt.

Mobilen min - alts livet mitt - er p reparasjon. Det sier i seg selv at livet mitt denne uken er og vil vre forferdelig tomt, meningslst og virke uendelig lang. Men nr livet mitt vender tilbake, skal jeg faenmeg f litt orden p det, og ikke rote det s fryktelig til igjen. Jeg m bare tro p det.

Min beste venn i hele verden. Er s sinnsykt heldig som har deg!

- Tuv

Oholy nature

Gardasjen. Dette stedet er for fint for ikke ta hundrevis av bilder.





Mye fjellbilder, men det er mye fjell i Garda. Og vann. Og vannvittg mange sporty mennesker. Jeg likte meg godt her.

- Tuva

"Happiness hit her like a train on a track" - Florence (and the machine)

Jeg har forsttt at det slippe ut det man tenker, det er ekstremt viktig. S jeg vil prve her.

Jeg har alltid tenkt veldig mye, og jeg har alltid vrt god i overanalysering av ulike episoder.I det siste har jeg klart snu om mitt normale, negative tankesystem, til noe mer positivt og muntert. Jeg fler at jeg, etter en veldig, veldig lang stund, har det bra. B.r.a. Endelig ting glede seg til. Endelig skjer ting slik jeg har nsket vil skje. Bare sm ting, hverdagsmomenter. Glade venner, fint vr, perfekt bok, lite skole, pennyboard-turer, hytta p Hvaler. Jeg tar lettere p ting, og flyr virkelig i medvind. Inni meg skriker jeg "hurra" en rekke ganger, og jeg kan ta meg selv i bare strekke ut armene av glede mens jeg gr hjem fra skolen.

Men jeg fler likevel at jeg har beina p bakken. Det vil si, jeg fler at jeg er litt redd. Litt redd for at noe uventet plutselig vil skje, og all denne positiviteten min snus p hodet, for vinden vil jo snu en gang? Jeg tror det kommer av en blanding av farfar sin plutselige bortgang , og ikke minst min vanlige uflaks, der jeg blant annet har skjnt at noen, visse innflytelsesrike personer (p meg), misliker at jeg har det bra, og som har resultert i lavere selvtillit og drlig samvittighet. Jeg er alts redd for at den livsgnisten jeg har bygd opp den siste tiden, vil forsvinne, og jeg vil falle tilbake p "gamle trakter".

Det er s vanskelig sette ord p flelsen jeg har. Jeg har aldri hatt en s krystallklar flelse av at "jeg fortjener faktisk vre lykkelig" og "jeg skal ikke bry meg om hva andre sier". Jeg har blitt min egen venn. Men likevel er jeg s redd for konsekvensene. Vil jeg gradvis forandre meg? Oppfrer jeg meg egoistisk nr jeg er glad? Er jeg mer selvopptatt enn fr? Det er viktig for meg at folk rundt meg fr et inntrykk av at jeg er en real person. Jeg vet, selvmotsigende. Veldig ogs. Men det kan vre fordi jeg fler jeg lever to "parallelliv", der det ene er nr jeg er med venner, og det andre nr jeg er alene og lar tankene vandre, som "hva mente henne egentlig? var det indirekte ment til meg? hvorfor stirret hun slikt p meg?" osv, som jeg ikke tenker stort p med venner (eller disse skalte "innflytelsesrike personene").

Konklusjon: Jeg har det mye bedre enn fr, og hverdagen er lettere og morsommere og bedre. Det fles relativt nytt for meg, og jeg er ikke sikker p hvordan jeg skal forholde meg til det.

Konklusjon av konklusjonen: Jeg m slutte bekymre meg for alt.

Puh.



Om dette var en blogg med faktiske lesere, hadde jeg spurt:

Q: Hva tenker dere om grense til lykke hos deres venner fr det blir FOR mye? Og: Unner dere andre lykke, om dere ikke er lykkelige selv?

-Tuva

The most incomprehensible thing about the world is that it is comprehensible. - Albert Einstein

"What we have done for ourselves alone dies with us; what we have done for others and the world remains and is immortal."

"True wisdom comes to each of us when we realize how little we understand about life, ourselves, and the world around us."

"Friendship with ones self is all important, because without it one cannot be friends with anyone else in the world."

"Society exists only as a mental concept; in the real world there are only individuals."



"I'm not in this world to live up to your expectations and you're not in this world to live up to mine."

Huff, har blitt en quote-beliver, om jeg kan si det p den mten. S jeg tok alle i et innlegg for at det ikke skal fosse quotes p bloggen.. Men det er faktisk gy! Har alltid beundret folk som klarer sette ord p alt det er vanskelig definere eller formulere eller forklare.

Min favoritt er kanskje Gandhi. Eller Oscar Wilde. Gandhi p den "gjre verden bedre"-mten, og Wilde p den "slik er samfunnet"-mten, og s m jeg ogs ta med Helen Keller p "husk hva som er viktig"-mten. Hm. Jeg m utforske mer..

-Tuva

sol, sommer, stemning

- Monica


Blomster blomstrer, selv om ingen ser p dem

- Monica

I am a feather for each wind that blows






- Monica

Til min kjre Tuva

Vi har s altfor mye glede oss over. Bare se rundt deg.

Se p boka som ligger p nattbordet. Den venter p bli bladd i. Venter p at side for side og hemmelighet for hemmelighet skal avdekkes. Tenk lyden av stillhet, kun avbrutt av at du blar om. Ord etter ord farer forbi. Skildring etter skildring nytes mens symboler tolkes og besjelinger kaster lys over objekter. S kast et blikk p spotify. Se p alle spillelistene fylt til randen med terapi for sjelen. Tenk p alle melodier og toner du har opplevd til n, og tenk at du ikke er i nrheten av ha hrt p halvparten av det du i fremtiden kommer til kalle dine favoritter.


Se ut. Se p den fantastisk vakre naturen. Enten badet i et ubeskrivelig vakkert sollys som kan f enhver norsk person til smile, eller beriket med fuktighet i form av regnvann. Se p himmelen, bl som havet, gr som sorgen eller satt sammen av titalls med skyer p en spennende mte man ikke kan la vr titte p. Tenk p brunfargen og innsprytningen med etterlengtede D-vitaminer sola har by p, og tekopper og filmer regnvret lokker med.

Se i bildearkivet i Picasa, Iphoto og bloggen. Tenk p alt du har uttrykt gjennom en kameralinse, og p alt du i fremtiden skal forevige. Tenk hvor fornyd du blir etter ha tatt et nytt, spesielt bilde. Tenk p flelsen nr du setter minnekortet inn, importerer og ser bildene i stort format for frste gang. Tenk p flelsen nr du setter deg ned for redigere, gjre bildet, om mulig, enda bedre. Laste det opp, og skrive noe som der og da fles meningsfult.

Se p deg selv. Se hvor fantastisk du er. Se dine egenskaper, dine verdier som gjr deg til deg. Se alt det fine du sier til meg, det meningsfulle du trster meg med, oppmuntrer meg med og beroliger meg med. S forteller du akkurat det samme til deg selv.

Til slutt m du se rundt deg. Se p alle vennene og familemedlemmene som du har beriket, som du har stilt opp for gang p gang, som du ler med, som du diskuterer med og informerer. Se hvor glade vi alle er i deg. Hvor mye du betyr for oss. Hvor villige vi er til ofre alt, og mer til.

Du er s viktig. Jeg er s glad jeg har deg. Det gjr s ufattelig vondt se deg lide. Jeg vil alltid vre her.

- Monica

Hull i himmelen

Denne dagen har kanskje vrt den mest spesielle i mitt liv.



Vi var i Oslo, jeg og noen gode venner. Vi fikk tatt bilder sammen, noe jeg ble kjempefornyd med (jeg tar ikke ofte bilder med andre). Vi bestemte oss for kjpe is, og jeg bare nt tilvrelsen! Fikk bare lyst til rope ut hvor bra jeg hadde det.Men s ringte mamma til meg. Jeg trodde hun skulle si at hun n var p vei til Hvaler, til hytta. Jeg sa "hallo!" med en munter stemme. S sa hun det.

Farfar er n borte. Han dde like brtt som himmelen pnet seg og som jeg begynte grine. Det fltes s uvirkelig, eller jeg prvde i hvert fall fornekte det.



At folk lo og feiret rundt meg virket s feil. Jeg er litt glad for at det begynte regne. Stemningen ble mer lik sinnet mitt.
Det fltes s urettferdig. Frst tenkte jeg: "Ogs i dag da, er det mulig?!", men det er egentlig litt feil. Det finnes ingen dag det er riktig d p.

Jeg er likevel takknemlig. For at vennene mine er s stttende. For at farfar dde brtt, og ikke fikk en smertefull dd. Jeg skulle likevel nske jeg fikk sagt hade. Et hade er viktig. Jeg sa hade til morfar for et r siden, da han dde 1.mai. Men n fikk jeg ikke sagt noe. Jeg vet ikke om jeg har kommet over ddsfallet av morfar for et r siden. Men jeg hper p klare det n. Jeg fler at jeg kanskje endelig kan gi litt slipp. Jeg fler meg ikke trist heller, jeg fler meg bare.. tom.



Som terapi skal jeg spille gitar, se p filmer, hre p Jonog, Vampire Weekend, The beatles, og andre, fine band <3, g turer og lese bok. Jeg vil prve komme p skolen p tirsdag, for da er det vurdering, men jeg vet ikke. Kanskje. Kanskje ikke.

Denne er til deg, farfar. Hvil i fred, jeg vil savne deg.

-Tuva

(Gledens) dag

L hjemme, kjedet meg. Fikk ikke nok utfordringer p skolen. Hadde for mye tid til venner som ikke hadde tid til meg. Opplagt. h, du kjre fase 1. S kom utbrenthet, kvalme, mindre matlyst, svnlshet, en krevende skolehverdag, irritert, tiden strekker ikke til, motlshet, null motivasjon. Fase 2. Livet er som en demografisk overgang. Vi mennesker befinner oss i hver vr fase. For min del sank jeg inn i fase 2 i november. Her er det mrkt. Det er 17. Mai n. Jeg som pleide vre den mest nasjonalistiske jeg kjenner, fler ingenting. Fler ikke engang ibuxen jeg tok i stad. Klager for mye. snakker for mye. M smile. Skal smile. Livet er fint i teorien. M nyte det. Skal nyte det.





monica

Lengsel i luften.

//

Dilemma: Hvordan er det best introdusere et innlegg p: Hola Chicas! Eller: Hei snupper<3 ?

Jeg klarer ikke velge.

-Tuva

Vakre melodier

"Dont carry the world upon your shoulder"



"Any way the wind blows"



"Eg vet at eg skal leve lengerLenger enn kroppen min" "Vi ser s mye mer nr vi ser ingenting"

// The Beatles // Queen // John Olav Nilsen og Gjengen // Mine tre favorittband // Helt irrelevante bilder kun for stemning

- Tuva

Neverending shit

Nytt r. Ny pollensesong. Jeg prver vre positiv, fornyd og glad. Men det er som en lykkesky kommer flyvende over meg og bare "HAHA, du skal IKKE vre lykkelig!!" S strr den litt pollen over meg og svever videre. Au, den svei.

Forresten, har jeg nevnt hvor egoistiske arten mennesket er?

Jeg har egentlig ftt beskjed av legen om bruke solbriller inne, men alle ser s rart p meg, s jeg fr heller fuckings gni meg i ya. Faen.

- Tuva

The colors of the rainbow, so pretty in the sky











Du vakre inspirasjon. Hvorfor kommer du alltid nr klokka er langt over midnatt?

- Monica

"Knner du lyckan genom sorgen?"

Svalkar vinden

vrmer solen

ser du nogt

bakom molnen?

...

Jag har inget mer n mina tankar.

Those who follow the crowd are quickly lost in it

















- monica

In lifes winter, find your invincible summer



- Monica

Everybody wants to be extraordinary.

Vi prver alle skille oss ut,

vi vil fle at vi ikke er "som alle andre",

men vi vil likevel bli godkjent av alle,

s vi tr ikke skille oss ut,

med vre egentlige meninger og rare personligheter,

vi vil vre vanlige - men ha noe ekstra - som skal gjre oss spesielle,

det kalles "extraordinary" og er veldig utbredt i land med mye penger,

som ikke har andre problemer enn utseende.

Men tro meg:

s lenge du ikke prver for hardt og har dine egne meninger

er du bra nok for de som virkelig bryr seg om deg.

- Tuva

Both sad and happy at the same time








Jeg er mangelfull, men vet ikke om jeg feiler i det meste. Jeg prver som oftest bare ikke. Det er mye jeg nsker si, men jeg er ikke vant til bli hrt. S jeg holder det inni meg og prver finne de riktige ordene slik at jeg kan hres overbevisende ut. Tankene skriker hyest nr jeg er mest stille; s jeg prver holde meg opptatt. Jeg vil gjerne snakke med andre, men jeg fler meg annerledes. Gjr ikke alle det? I s fall er folk s flinke i nettopp dt. Jeg liker best varme netter. Jeg liker minner, men det er ogs noe av det verste jeg har. Alt hadde vrt mye lettere om jeg ikke ble bergtatt av en skytende tanke om min kjre morfar midt i en samtale p skolen, der jeg fr mest lyst til dra hjem og samle meg. Men snn er det. Jeg er flink, jeg er p skolen, jeg prver, og det skal jeg vre stolt av meg selv over. Jeg bryr meg ikke om s mange personer, det er fordi jeg bryr s intenst. Jeg m egentlig gjre matte n, men det er greit. Det er mrkt, og jeg vil egentlig bare nyte at jeg ikke skal gidde gjre matte, og heller drmme meg vekk i en bok.Jeg skriver rett ut uten endre en ting. Det er fint.

Denne flelsen er rar, men ikke akkurat ukjent blant ungdommer. Tror jeg.

-Tuva

London

- Monica

Santiago de compostela



www.penguintravel.no

Av og til fr jeg merkelige innskytelser. De kan komme som lyn fra klar himmel, og hver gang blir jeg like oppslukt og revet med. Denne gangen har hjernen innstilt seg p at jeg SKAL p pilegrimsvandring en gang i lpet av livet mitt. Dette har ikke en sammenheng med religion eller noe av den slags, men rett og slett eventyrlysten i meg. Etter ha lest de vakre bkene til Samartin om livet p caminoen, ble jeg veldig nysgjerrig. Jeg har lest mange reportasjer og anbefalinger, og n str det klinkende klart for meg at dette, det skal oppleves. Om jeg s skal g alene, skal det gjennomfres! Tenk den opplevelsen. Smerten, de vonde beina, de mange gnagesrene og mismotet man vil oppleve p turen. P den andre siden er det s mye positivt man sitter igjen med etter endt reise. Vakker natur, tid til tenke, en fantastisk opplevelse og mte med en helt spesiell kultur og nye mennesker. Selve reisen symboliserer livet og dets oppturer og nedturer. Frste gangen skal jeg selvflgelig ikke vandre hele ruta p 170 mil, men et par uker toppen. Dersom det gir mersmak er jeg ikke i tvil om at jeg skal ta fatt p en lange etappen som starter i Frankrike og ender i Santiago. En vakker dag.

- Monica aka globetrotter

Les mer i arkivet August 2014 April 2014 Januar 2014


hits